Skule Tostigsson Kongsfostre på Rein, 1052–?>
- Namn
- Skule Tostigsson Kongsfostre på /Rein/
|
Fødsel
|
|
|---|---|
|
Vigsel
|
|
|
Far sin død
|
|
|
Mor sin død
|
|
|
Død
|
ja
|
| far | |
|---|---|
| mor | |
| Vigsel | Vigsel — — |
| sjølv |
| sjølv | |
|---|---|
| hustru | |
| Vigsel | Vigsel — — |
| son |
|
Notat
|
Skule var sønn til Tostig Jarl som var bror til kong Harald Godwinson i England. Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stanford Bridge i 1066 vendte fra England tilbake til Norge. Han regnes som Reinsættens stamfar. Fra Snorre Sturlason: Harald Hardrådes saga: Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - ±om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, ±ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt. Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdson) og hertug Skule.» Han fikk også godset Rein (nå Reinskloster) på Fosen i Sør-Trøndelag. 1) 1). Snorre Sturlason: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98. Norsk Biografisk Leksikon, Bind I (1936), side 334. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 345. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 835. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 84. |
|---|---|