Gunnarson

Pipin av Heristal var Rikshovmester. Født 640. Død 16.12.714 i Jüpille.

Pipin hadde sønnen, Rikshovmester Karl Martell av Franken. Født omkring 690. Død 22.10.741 i Kirsey ved Oise.

Pipin var hertug i Braband i 685. Han var ±Major domus» over Austrasien under Theodoric III, Clodvech III og Childebert III.
I tiden etter kong Klodvig var frankernes rike mer og mer blitt delt i tre mindre riker, Austrasia, Neustria og Burgund. Dynastiet kaltes merovingerne, etter en viss Merowech som skal ha deltatt i slaget mot hunnerne på De katalauniske marker. Kong Dagobert var den siste mann som under sitt enekongedømme kastet en viss glans over slekten. Gullmynter preget under ham, var blant myntene som ble funnet i en skipsgrav ved Sutton Hoo. I handels- og kulturforbindelsene nord for Alpene i denne tiden spiller det frankiske riket en så stor rolle at navnet ±merovingertiden» brukes av arkeologene om hele perioden mellom folkevandringene og vikingtiden. Etter Dagoberts død i 638 gikk det raskt tilbake med dynastiet. De virkelige herrer i riket var palasshovmestrene, som ble en slags arvelige førsteministre for de veke og degenererte småkongene. Fra en slik hovmesterslekt skulle siden Karl ±den Store»'s dynasti vokse fram.

Etter seieren ved Testri i 687 vant Pipin også makten i Neustrien og Burgund. Han hadde langt mer makt enn de svake merovinger og kjempet med hell mot de tyske folk.

Han ville overlate sin stilling til en umyndig sønnesønn, men det ble hans uekte sønn, Karl Martell, som fikk makten etter hans død. Han var gift med Plestrudis, men mor til Karl var hans elskerinne, Alpaida, som døde i 718. 1)

1). Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 60-61. Allgemeine deutsche Biographie. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 79. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 61.